Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av hvite blodceller og/eller deres forstadier i benmargen. Det fører til at cellene ikke modnes som de skal. Leukemicellene fortrenger eller hemmer veksten av de normale cellene i benmargen.

2 hovedformer av akutt leukemi

Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er den vanligste formen og utgjør ca. 85 % av tilfellene.

ALL er vanligst hos små barn fra 2–5 år, men forekommer også i tenårene. ALL har en gunstig prognose.

Akutt myelogen leukemi (AML) - Relativt sjelden hos barn og utgjør ca. 15 % av tilfellene. Sykdommen ligner AML som vi ser hos voksne, og er vanskeligere å behandle enn ALL. Likevel har behandlings-resultatene blitt forbedret betydelig de siste 20 årene.

Diagnose

Når foreldre og helsepersonell mistenker leukemi, tas en blodprøve. Barnet er ofte anemisk, det vil si at blodprøvene viser lave verdier av røde blodlegemer og også som regel lave verdier av blodplater. Mange har et høyt antall hvite blodlegemer.

Legen tar deretter en benmargsprøve for å stille diagnosen leukemi og for å bestemme hvilken type leukemi barnet eventuelt har. Det skjer ved at en liten mengde celler suges ut av benmargen (aspirasjon) med en nål og det tas en vevsprøve.

Benmargsprøver tas også underveis i behandlingen for å se om behandlingen virker som den skal. Barna får alltid narkose i forbindelse med denne undersøkelsen fordi den er ubehagelig og kan være smertefull. Foreldrene kan være hos barnet til det har sovnet.

Risikofaktorer

Man vet ikke hva som forårsaker leukemi, men noen risikofaktorer vet man om:

• Sykdommen er ikke arvelig, men hos eneggede tvillinger er risikoen for å få leukemi for den andre tvillingen betydelig økt dersom en av dem får leukemi.
• Høye doser av stråling (radioaktiv stråling).
• Visse arvelige sykdommer/ syndromer disponerer for leukemi, som for eksempel Downs syndrom og Francois anemi.
• Av miljøfaktorer har man diskutert om elektromagnetiske felt rundt høyspentledninger øker risikoen for kreft hos barn. Studier har ikke påvist slike sammenhenger.
• Det er holdepunkter for en 2-trinns mutasjonsmodell i de hvite blodlegemene der den første kan være medfødt, mens den andre opptrer på et senere tidspunkt. Vitenskapelige studier har vist at det kan være leukemi- spesifikke mutasjoner til stede i blodprøver tatt på nyfødte som senere viser seg å få leukemi, men også hos en del som aldri får leukemi. Det trengs altså en mutasjon nummer 2 for å sette i gang leukemien, og denne mutasjon nr. 2 tenker man seg kan være utløst av den «stormen» av infeksjoner som småbarna utsettes for i løpet av de første leveårene. En slik forklaringsmodell kan forklare toppen av tilfellene med leukemi i aldersgruppen 2–5 år.

For å få mer informasjon om dette bør dere snakke med behandlende lege.

Du kan lese om pakkeforløp for barn med kreft på helsedirektoratet.

Forskning

Mange barn sliter med seneffekter etter kreftbehandling. For å minimere seneffekter forskes det blant annet på hvordan man skal gi medisiner på bedre måter og på grunnlag av hver pasients unike kropps- og gensett.

I tillegg utvikles stadig bedre metoder for sykepleie. Det handler om bedre måter for å stille kvalme og andre bivirkninger etter en kjemoterapi.

Forskerne vil også finne nye behandlingsmetoder som forårsaker at kreftcellene går i dvale, men forblir i kroppen som "stille celler", mens de friske cellene beholder sine funksjoner.

Barnekreftforeningen støtter flere forskningsprosjekter på leukemi. Her kan du lese om Jochen Buchners fremragende forskning på immunterapi.

Barnekreftforeningen har en egen brosjyre om leukemi. Last den ned eller bestill brosjyren hos oss.